Livet i skolegården 4•09
Livet i skolegården – lek, men også alvor
Endelig friminutt! Friminutt betyr lek, glede og sosialisering. Livet i skolegården er et fristed – en pause, sammen med andre barn. Men ikke alle barn gleder seg over det. Å komme ut i skolegården, bort fra det «trygge» klasserommet og bli overlatt til seg selv i skolegården kan bety enda et nederlag for barn som av forskjellige grunner ikke finner seg til rette. Ensomhet, mistrivsel og mobbing er faktisk hverdagskost for mange elever.
Hva kan skolen gjøre for at skolegården blir et godt sted å være – både for små og store? Kan full aldersblanding være et pluss, og ikke noe elevene skal skjermes fra? Skolegården er en flott læringsarena der yngre barn kan lære av eldre, og hvor eldre barn kan vokse på å vise omsorg. Les hva vi skriver om aldersblandet lek på side 9. Flere skoler har gjort som Finstad skole; de har valgt å la elever være trivselsledere for å få fart på leken i friminuttene og spesielt ta seg av de som er alene. Kanskje det kan være en idé for din skole?
Det burde også være ideer å hente i oppslaget om «Naturbarna» – bybarn i Berlin som boltrer seg i kreative uterom, som slettes ikke behøver å koste en formue. Den norske arkitekten Frode Svane som er intervjuet i denne reportasjen på side 14, mener skolegården er det aller viktigste uterommet for barn. Han viser til at norske barn tilbringer rundt 2000 timer i skolegården i løpet av grunnskolen, utenom SFO/aktivitetsskolen. Tankevekkende! Mange barn kjeder seg i asfalterte skolegårder. Hvordan kan vi gi dem utfordrende områder å leke på? Og er vi i Norge mer opptatt av å ivareta sikkerheten fremfor å gi barna utfordringer de kan vokse på?
Ellers kan du i intervjuet i dette nummeret av Hjem & Skole lese om en blid rektor som har «åpen dør», og mener det er viktig å være synlig til stede overfor foreldrene som er viktige samarbeidspartnere i barnas skolegang. Skolen profitterer på åpenhet, mener han. Sånt liker vi foreldre å høre. I Drammen kommune jobber Fjell skole med aktiv forebygging for å hindre at problemer «vokser seg større» for elevene. Der tar sosialkonsulenten ved skolen gjerne en telefon hjem og spør «hvordan står det til om dagen?» Det setter også foreldre pris på.
«Alle trenger minst ett hjerte i livet,» sier hun. Noen som ser og bryr seg. Det må vi huske på.
KRISTIN GREEN NICOLAYSEN
Redaktør
Følg oss på Facebook
